Første stopp var Toerkoia. Her er det egentlig to koier, men navnet kommer av at koia ligger i teig nummer to i Slåstad skog. Koia eies i dag av Sør-Odal kommune og leies ut.

Nå var det en halvtimes gange til Rognhaugsætra som ligger sørvest for Hokjølen. Blådammen var de siste som sætret her, men sætra eies av Slåstadbråten. Størhuset står ennå, men vangen er gjenvokst av til dels store graner. Etter en stopp hvor vi både så den store og bratte vangen og hørte Knut fortelle om sætra, vandret følget videre østover.

Vi kom til Hokjølsætra etter ei stund. Sætra ligger ved foten av Hokjølen, men her var det nå ingen hus igjen. Knut plasserte seg i restene av et forholdsvis stort størhus hvor den halvvegs nedraste pipa tronet bak ham. Han fortalte en del om sæterdrifta, og sa blant annet at den siste sætringa var her omkring 1946.

Så var det ny sæter som sto for tur: Jerstadsætra. For å komme hit gikk vi langs ei stor myr, Jerstadsætermyra. Det var ikke lenge siden snøen hadde gått i disse trakter, og stykkevis var det litt vått. Snart kom vi til en skigard, og innenfor var det nærmest som en stor gard. Og det er rett, for da sætringa sluttet i Jerstadsætra, ble det fastboende her. Området bærer preg av flinke folk – mye jord, store hus, pene oppmurte røyser. Det var opprinnelig to vanger her: Jerstadvangen og Osvangen. Her ble det matpause, og faktisk – myggen begynte å bli innpåsliten.

Etter ei god pause vandret vi tilbake til Hokjølsætra og begynte oppstigingen til Hokjølen. Det tok ikke lang til før vi var på toppe, hvor det er ei kasse med gjestebok. Men utsikten herfra er ikke den alle beste, så Knut tok oss med et til et «platå» på nordøstsida. Herfra så vi Kugga renne gjennom et digert myrområde, vi så skogteiger med plantefelt og gammelskog. Knut pekte og fortalte at der bak er Meitsjøen, der ligger Trøhaugen og der omtrent ligger Pasotorpet. Og mye mer. Mens vi sto der, kom ei ørrlita skur som forsvant like fort som den kom.

Nå sto siste etappa igjen, ned omlag 150 høydemeter. Vi fulgte en lassbærerveg nedover, krysset enden på en skogsbilveg og gikk nordvestover gjennom noe gjenvokst terreng. Deretter var det en halvtimes gange på skogsbilveg på slutten før vi var tilbake til utgangspunktet. Turen var på omkring 10 km, og vi var på tur i nærmere fem timer. Vi takker turlederen for en godt planlagt og vel gjennomført tur.

TEKST OG FOTO: INGEGERD TRONBØL