Så gikk turen i lettkupert terreng til Viksætra. Her har Tom Helstad ryddet på vangen rundt de nedraste sæterhusene og satt opp bord og benker. Nå kan en i hvert fall se hvordan det hadde vært her i ”gamle dager”. Fra Viksætra gikk turen til Skarpsno og en fint utsikt- og rasteplass. Og kunne en nyte maten i finere omgivelser? Sola skinte, og Storsjøen lå langt der nede med sine mange øyer og holmer. Høstskogen hadde fått sin gule kappe på – og blåbærlyngen lyste rødt.

Men følget måtte videre, over myr og mo – og over Sæterberget, 538 meter over havet. Så var vi ved det øvre størhuset i Ekornholsætra. I denne sætergrenda er der to fine sæterhus igjen (heldigvis). Da sætringen sluttet midt på 1950-tallet, var det 15 hus her! Det ble både fotografert og fortalt historier før turen gikk videre, nå nedoverbakke til Høymyra. Her bodde det folk fra omkring 1800, og her bodde Marthe Andersdatter til hun døde i 1917. Den fine utekjelleren ble ”besiktiget” og beundret.

Så var det klart for siste etappe: en og en halv kilometer på traktorveg ned til Kommunekoia og to kilometer på skogsbilveg tilbake til Evensløkka. Turen tok i alt fire timer, gangtid var tre timer (ca. 12-13 kilometer). Turen ble arrangert av Odal Turlag.

Tekst og foto: Ingegerd Tronbøl